Dersom dynamisk balanseperiode benyttes, kan man lage en balanseperiode som strekker seg over et fritt antall uker. Kanskje kreves det ekstra mange arbeidstimer de siste ukene før jul, mens behovet er langt mindre like over nyttår. I slike tidsrom kan verktøyet balanseperiode være nyttig. Hvis man innfører en balanseperiode som strekker seg over for eksempel desember og januar, vil man kunne beregne timeforbruket over hele perioden sett under ett. Programmet/balanseperioden teller arbeidstimene i balanseperioden og balanserer det store antall timer før jul med det langt mindre timetallet etter jul. Poenget er at det totale timeantallet i balanseperioden skal stemme med stillingsprosenten.

Metodikken er at man først innfører turnusen. Så legger man balanseperioden «oppå». Balanseperioden, som er knyttet opp mot aktuelle datoer i kalenderen, henter da opp de planlagte timene fra kalenderen, dermed kommer den nylig innførte turnusens arbeidstider inn i balanseperioden (balanseskjemaet). Så kan man flytte timer fram og tilbake i balanseperioden slik at virksomhetens behov dekkes. Hele tiden kan man følge med på om det totale antall timer i balanseperioden stemmer med stillingsprosenten. Når så balanseperioden innføres, vil den redigerte planleggingen legge seg på plass i kalenderen.

Eksempel på en balanseperiode – merk at det står datoer under hver ukedag i øvre del av bildet:

Siden det er kalenderen balanseperioden henter dataene fra, vil også eventuelle endringer som er gjort her, avspeiles i balanseperioden. I eksempelet nedenfor ser vi at Angelina Johsens sykmelding den 4. og 5. november, framtrer både i balanseskjemaet og i Godkjenning: